My favorite passage in Bede
Þæs wordum oþer cyninges wita ond ealdormann geþafunge sealde, ond to þære spræce feng ond þus cwæð: 'Þyslic me is gesewen, þu cyning, þis andwearde lif manna on earðan to wiðmetenesse þære tide þe us uncuð is, swylc swa þu æt swæsendum sitte mid þinum ealdormannum ond þegnum on wintertide, ond sie fyr onæled ond þin heall gewyrmed, ond hit rine, ond sniwe, ond styrme ute; cume an spearwa ond hrædlice þæt hus þurhfleo, cume þurh oþre duru in, þurh oþre ut gewite. Hwæt, he on þa tid þe he inne bið an eagan bryhtm ond þæt læsste fæc, ac he sona of wintra on þone winter eft cymeð. Swa þonne þis monna lif to medmiclum fæce ætyweð; hwæt þær foregange, oððe hwæt þær æfterfylige, we ne cunnun. For ðon gif þeos lar owiht cuðlicre ond gerisenlicre brenge, þæs weorþe is þæt we þære fylgen.' Þeossum wordum gelicum oðre aldormen ond ðæs cyninges geþeahteras spræcan.